Bookmark and Share    

Smykkesteiner

Safir og Rubin

Safir og Rubin er to varianter av mineralet Korund. Dette mineralet er meget hardt (hårdhetsgrad 9 på Mohs skala), slitesterkt, og er nest etter diamant det hardeste smykkestensmaterialet vi har. Rød korund heter Rubin, mens Safir finnes i nesten alle farger. Den blå safiren er den mest brukte og mest verdifulle varianten. Blå safirer finnes i alt fra lyse, blasse farger til mørke, nesten svarte steiner. Den beste blå safiren skal være vakkert blå uansett belysning, og er meget kostbar. Prinsesse Diana valgte en eksklusiv blå safir i sin forlovelsesring, som nå har gått i arv som forlovelsesring for neste generasjon.


Smaragd 

Smaragd er en grønn variant av mineralet beryll. Grønnfargen skyldes spor av chrom i mineralet. Store smaragder av god kvalitet kan ofte være dyrere enn diamant. Smaragder har ofte mange inneslutninger, og det er fargen som vektlegges mest ved verdivurdering. Smaragd har vært verdsatt i mange tusen år, helt tilbake til gamle Egypt og romertiden. Cleopatra elsket smaragder og smaragdene var hennes kjæreste smykker. Smaragden symboliserer kjærlighet og suksess, og er steinen for 55 års bryllupsdag. Smaragden er en "sprø" stein som må behandles varsomt både under produksjon, og av kvinnen som bærer smaragdsmykker. Selv om Smaragden er ganske hard (hårdhetsgrad 7 på Mohs skala) kan den knuses ganske lett med et skarpt slag. Colombia er berømt for de fineste smaragdene, men også Brasil og Zambia leverer gode steiner.

 

Kvarts

Kvarts finnes i mange varianter og de mest brukte er: - Ametyst - gjennomsiktig lilla farge - Citrin - gjennomsiktig gul farge - Bergkrystall - klar gjennomsiktig fargeløs

- Røkkvarts - gjennomsiktig mørk brun farge Kvarts er en forholdsvis rimelig smykkestein med god slitestyrke (hårdhetsgrad 7 på Mohs skala), og den er derfor populær og mye brukt. Mest brukt er nok den lilla ametysten.

 

Syntetiske steiner
Syntetiske steiner er laget i en fabrikk istedenfor i naturen. Syntetiske steiner inneholder stort sett det samme som naturlige steiner. Men syntetiske steiner får en del karaktertrekk fra produksjonen som et trenet øye hos en ekspert kan avsløre. Disse steinene brukes oftest i billige gullsmykker og i sølvsmykker. Mest brukt er Zirkonia som ikke finnes i naturen, men som ofte brukes som diamantetterligning. Zirkonia gir mye fargespill og skinn samtidig som den er forholdsvis slitesterk. Mye brukt også i forskjellige farger. Rubin, safir og spinell lages også syntetisk, og er mye brukt. På smykkene i vår butikk er det alltid gjort oppmerksom på om steinene er syntetiske. Sølvsmykker produseres nesten utelukkende med syntetiske steiner.

Det finnes mange flere edelstener og halvedelstener


Perler 
Perler har vært ettertraktet blandt menneskene i mange tusen år. De har vært brukt til smykker og til dekorasjoner på klær og sko. Det har vært knyttet en del myter til 
perler, som for eksempel at de skulle bringe eieren lykke, elskov og styrke.

Perler dannes ved at et sandkorn eller et annet fremmedlegeme kommer inn i en musling. Det blir en irritasjon, muskingen skiller ut en såkalt perlesubstans for å innkapsle irritasjonen. Denne kalkdannelsen foregår i de fleste muslinger, og består av det samme materiale som skallet. Det legges lag på lag av perlesubstans rundt fremmedlegemet, og jo lenger tid dette pågår, jo større blir perlen. For at perlen skal få en brukbar størrelse, må den ligge lenge i muslingen. Naturperler av en viss størrelse er derfor meget sjeldne - og kostbare.

I dag hjelper vi på denne prosessen ved å plante en kjerne inn i muslingen. Det er dette som kalles kulturperler. Muslingene blir oppdrettet i store farmer i både saltvann og søtvann. Man kan plante kjerner av forskjellig fasong og størrelse inn i muslingen, og få forskjellig resultat. Forskjellig type muslinger har forskjellig farge på perlemoren, fra hvit til gulaktig, gylden og gråsvart. Perler som har en sterk farge som f.eks blå, grønn eller rød, har blitt farget. Det tar flere år å danne en perle. Saltvannsperler blir vanskeligere og vanskeligere å dyrke på grunn av forurensning i havene. De største og vakreste perlene er saltvannsperler.

Det er mange ting som er med på å bestemme verdien på en perle. De viktigste er orient, størrelse, fasong, overflate og sjeldenhet. Orient er glansen på perla. Jo tykkere perlemorslag, jo bedre, dypere glans. Det er vanskeligere for en musling å danne store perler, derfor er store perler skjeldnere og mer kostbare. Symmetriske perler regnes som vakrest, og er mest ettertraktet. Barokke perler er rimeligere. Overflaten er også viktig, jo glattere og gjevnere, jo bedre.

Forskjellige typer perler:

Akoya
Akoya er den vanligste kulturperlen. De blir dyrket utenfor kysten av Kina og Japan. Disse perlene er kjent for sin varme farge, og blir opp til ca 9mm. Det tar ca 1 år å lage en akoyaperle.

Sydhavsperler
Sydhavsperler dyrkes i store østers, Pinctada maxima, blandt annet utenfor kysten av Australia. Denne muslingen er sjelden, og må dyrkes på dypt vann. Perlene kan være hvite, gyldne, kremfarget , rosa eller sølvfarget, eller en kombinasjon av disse. Disse kan bli en god del større enn Akoyaperlene. Det tar 2-4 år å lage en sydhavsperle.

Sorte tahitiperler
Er perler fra en muslingen Pinctada margaritifera. Dette er ikke det samme som sydhavsperler, selv om man ogte hører om "sorte sydhavspersler". Disse sorte perlene kan ha et fantastisk spill av farger, et spekter av rosa, blått og grønt. Sorte perler er høyt verdsatt. Dette er fordi de er så sjeldne. De er også vanskelig å dyrke. De sorte østersene produserer skjelden perler naturlig, og de er veldig følsomme for klimaendringer og forurensning. Det tar 2-4 år å lage en tahitiperle.

Burmaperler
Burmaperler er store kulturperler (over 10 mm) som dyrker utenfor kysten av Burma. De har ofte en varmere fargetone enn Sydhavsperlene.

Mabeperler
Mabeperler dannes inn mot østers-skallet og blir halvkuleformet. De har ikke perlemor på den flate siden. Her limer man gjerne en underdel laget av skjell. 
Mabeperlene kan bli store, opptil 30 mm.

Biwaperler
Biwaperler ble produsert i stor skala i innsjøen Biwa i Japan. Biwa ble nermest synonymt med ferskvannsperle. Nå er produksjonen nærmest avsluttet pga forurensning.

Ferskvannsperler
Ferskvannsperler er en forkortelse for ferskvanns kulturperler. De dyrkes som navnet antyder i sjøer og elver. Tidligere var disse perlene små og uregelmessige med en dårlig glans, men dette har bedret seg. Det tar 2-7 år å lage en ferskvannsperle.

Keshiperler
Keshiperler er små svært uregelmessige perler. De dannes naturlig i kultiverte østers, og er er biprodukt av kulturperleproduksjonen.


Gull og Sånt AS | Arnestadveien 2, 1390 Vollen - Norge | Tlf.: 906 37 006 | line@gullogsant.no